Hva var dine forventninger?

Jeg var begeistret for å komme til Norge og gjøre opptak. Jeg har alltid ønsket det, men aldri hatt sjansen, så invitasjonen din var en god anledning. Jeg var fascinert av prosjektets egenart, å være forbundet med Grieg, men også av ideen om ”Sleppet”. Det passet godt med mange av ideene jeg har arbeidet med og ideen om hvordan lyd endrer seg over tid i takt med årstidene. Mitt arbeid har et ganske sterkt preg av fortelling og er kulturelt tilknyttet akkurat denne delen av Norge. Og jeg ønsket å reise til dette vakre landet med et forbløffende register av lyder som jeg ivret etter å utforske. Jeg er interessert i det totale lydbildet, men for meg var det en nøkkel til prosjektet at lyden er i konstant endring om våren. Dere har i Norge et av verdens beste daggrykor, på grunn av beliggenheten. Mange trekkfugler kommer og slutter seg til standfuglene.

Dette prosjektet handler om lyd, men faktum er at fuglene er en så stemmebasert gruppe dyr at det er svært lett å la dem tale og la dem styre fortellingen.

Da vi var på Lysekloster og gjorde opptak i morges, lignet samlingen av fugler på det vi hørte på Troldhaugen. Jeg hadde ikke planlagt dette, men jeg går ut fra at opptakene fra i i morges i stor grad er det samme som Grieg hørte i sin hytte ved vannet. Det er svært fyldig, og det er der jeg kunne tenke meg å avslutte stykket. Vi har kommet fra steder som var mye mer spredte, grønne og mosegrodde, med en ekte frodighet, og en nydelig akustisk kvalitet ved lyden, fremhevet av en ganske lav tetthet av dyr, særlig fugler, slik at du kan høre individuelle noter – mens her nede, i morges, det var et kor hvor det er vanskelig å lokalisere en enkelt lyd. Dette samsvarer med hvordan jeg ønsker å utvikle stykket mitt. Om vinteren er lyden her nærmest vokst sammen til en blokk, frosset i tid, og så følger en langsom frigjøring i løpet av våren, samtidig med sleppet. Stykket mitt vil gå fra vinterens frost til vårens åpenhet.

Hvordan har reisen påvirket ditt prosjekt?

Reisen vi gjorde er i høy grad en del av dette. Vi startet i Sandane, hvor det fortsatt var snø i fjellene, og jeg kunne høre nye fugler ankomme hver dag. Fugler som har kommet fra Sahara og afrikanske land, som kommer til Norge for å formere seg. Å komme til Bergen, hvor våren sto i full blomst, gjorde tanken med sleppet åpenbart. Og selvsagt signaturlyden i denne delen av landet, som er lyden av rennende vann, igjen en lyd som er innelåst, bokstavelig talt frosset inne i Brenndalsbreen, og langsomt finner veien ned til kysten hvor vi endte opp. Så det har vært en veldig logisk reisemåte.

Hvordan oppfatter du de ulike strategiene og utstyrsvalg i denne gruppen kunstnere?

For meg er utstyret uten betydning. Alle har sine egne redskaper, sine egne pensler, som var nøye valgt og forberedt fra før vi ankom. For meg personlig har kontakten med de andre kunstnerne vært svært stimulerende. Alle har hatt ulike teknikker og ulike tilnærminger og lytter til ting med forskjellige ører. For meg har det vært en sann åpenbaring, for vanligvis er det vi holder på med faktisk en ganske ensom aktivitet. Så det har vært avslørende og underholdende og morsomt og givende å tilbringe tid sammen med andre lydkunstnere. Noen ganger tok vi opp de samme tingene, men med forskjellig utstyr og teknikker. Jeg gleder meg til å høre de andres opptak og hvordan de bruker det i deres egne arbeider.

Det finnes et naturlig behov for å tune seg inn til den type lyder som vi har gjort opptak av, de har visse kvaliteter som trekker folk til seg. Lydene er svært manende, fyldige, underholdende og psykologisk stimulerende. Det har vært en av de store suksessene ved dette prosjektet.

Hvordan opplever du forbindelsen til Grieg i ditt arbeid?

Min forbindelse til Grieg består i å lytte til det samme som han lyttet til med et par musikalske ører, snarere enn å fortolke hans verk og liv direkte. Det er en parallell rute, kanskje. Jeg lytter til opptakene på en musikalsk måte for å trekke ut melodiske, rytmiske og musikalske elementer. Griegs komponisthytte er på ingen måte lydtett, så lydene fra naturen ville sive inn og filtreres gjennom hytten og utgjøre et konstant nærvær mens han var der. Jeg vil bruke mine mikrofoner og rett og slett plassere dem der hans ører kan ha vært. Disse lydene er nesten de samme i dag, mens lydforurensning og kulturlyder er den store forandringen. Noe av det beste med dette stedet er at det har svært lite lydforurensning.

Kvaliteten på lyden ved vestkysten av Norge er spesiell og verdt å tilegne seg. Den er også verdt å beskytte og forsvare, og det er et annet budskap dette prosjektet forhåpentligvis får frem. Vi blir bombardert av støyforurensning. Det dette har gjort med oss, er at vi hører alt, men sjelden lytter. Vi bruker mesteparten av livet på å stenge ute lyd for å fokusere på det vi anser som viktig. Vi får sjelden anledning til å la øyne og ører hvile og bare suge inn. Vi har vært så heldige å få reise til steder hvor du kan begynne å høre inn i det fjerne, som er en måte å måle et godt akustisk og støyfritt miljø på, når du kan høre ting i bakgrunnen. Når du begynner å høre den detaljen, er det som å stirre på et maleri, det gir deg enorm tilfredsstillelse, å komme i kontakt med svake lyder. Du begynner å føle deg bedre, jeg er overbevist om at dette har direkte sammenheng med vår helse og velvære.

.